Gjennom ein løgn, bak ei maske.

Koffår har det seg sånn at alle lure seg sjøl? Lyge. Eg har det bra, neida ingenting har skjedd. Kvifor lyg eg so det renn av meg, når eg veit det ikkje er sant? Er det for at eg skal prøve å få meg sjølv til å tru på det til slutt? Men, det vil ikkje gå. Før eller seinare må eg innsjå det, at nei. Alt er ikkje bra.

I det siste har det blitt alt for mykje. Folk masar, tjasar og fjasar. Eg ler med, utan nokon grunn. Dei kjeftar, dei rosar, dei er likegyldige og dømmande. Stadig høyre eg meg sjøl sei usannheiter, nett som om eg skulle tru på det sjøl. Men so begynn eg å tenke over ting. Eg veit det ikkje er sant.

Allerhelst vil eg gå å leggje meg under Steinen, men den ellers so gode Steinen ein kan stole på, er der ikkje lengre. Kva skjedde? Kor blei min klippe av? Kva skal eg no snu til når der ikkje er anna å gjere? Det vert rett og slett for tungt, og eg gjømmer meg bak ei maske. Det er vel det lettaste. Gud forby om eg måtte snakke om det! Eg saknar å grave meg vekk, gjømme meg under Steinen. Alt hadde vore so mykje enklare om eg hadde hatt den.

cimg0199cimg0190

Lat oss for all del ikkje fortelle sannheta. Eller kva vi føler. Lat oss gjømme oss bak ei maske.
Er det nokon som kjenner seg igjen?
Eller er eg den einaste som føler eg må skjule meg av og til?

signaturen

2 ord

Ingrid

23.feb.2009 kl.01:18

Er enig der ja.. Jeg føler i blandt at det er enklere å lyve og si at joda, jeg har det bra.. enn å måtte forklare hva som er galt.

Mathias

23.feb.2009 kl.04:13

Jeg mener at spørsmålet er bare et utsagn. "Har du det bra?" er jo egentlig bare den norske formen for "How're you doing?" Dette spørsmålet, eller utsagnet skal man svare "Jo takk, bare bra." Men dersom man vet at man ikke har det bra skal man ta kontakt med noen som vil lytte. En venn eller venninne, en bror eller søster, i verste fall en psykolog... Men jeg vet nøyaktig hvordan du føler det. Noen ganger skulle jeg ønske at noen kom bort til meg og sa: "Mathias, jeg ser du ikke har det helt topp. Hvis du vil snakke om det, så vil jeg lytte." Men dette skjer selvfølgelig ikke. Folk generelt unngår jo helst andres problem siden de har nok med sine egne.

Skriv en ny kommentar

//Eirin Victoria

//Variasjon

//Arkiv

hits Blogglisten