Facinasjon - H.

Du veit han som får deg til å smile? Han som får deg til å ville stå opp om morgonen? Han som får deg til å ligge i senga i fem minutter til, kun for å holde varmen? Han du kan tenkje deg å dele resten av livet med? Han du vil dele alle løyndomar med, og deretter le eller grine? Han som synest du er verdas finaste? Det er han du berre kan sjå på i all evigheter nettopp fordi nettopp du synest han er so himla fin!

I dag er eg facinert av nettopp han. Utan at eg heilt eigentleg veit kven han er for meg endå, veit eg at eg er facinert av at han faktisk kan være der. Trur eg. Eg lurer på kva eg kjem til å føle då eg møte han. Tenk om eg allerede har møtt han? Har du møtt din?

Eg er rett og slett facinert over eit fenomen som han, kan dekke so monge forskjellige tankar og følelsar. For ikkje å snakke om forskjellige mennesker og personligheiter. Min han vil aldri vere lik din han. Og det er det som gjer han spesiell. Eg gler meg til eg kan ligge på ei grasslette å sjå inn i auga hass og berre leve. Ligge å tenke at han her, han er min rette.

Edit: Eg er 99% sikker på at eg har funne min han, men det følest 100% sikker ut som han faktisk er han eg har beskreve. Tenk at ein kan vere så forelska?

Tumblr_krgbjdm2ua1qzmhamo1_400_large
Tumblr_krk8ezjmdl1qzmhamo1_400_large
pulling out his sketch pad as i wrapped myself around him he said, ‘you know it doesn’t matter where we go, as long as people know, that i’m yours and you’re mine’- as he proceeded to draw our future home, i turned to him and said, ‘but just for a moment, wouldn’t it be nice to go to the moon?’ -  he erased the house, slid away from me a little, and began to sketch out of my sight, wondering what he was creating, i waited patiently; for nothing. we walked to the bus stop hand in hand, just as we shared that one last kiss, he handed me a folded sheet of paper. i waved him goodbye as they pulled away from the curb- opening the gift wondering what he had created. and there on the sheet of paper, was a bright yellow rocket ship with two big red flames, and a large grey moon covering most of the background- with the words, ‘if the moon is where you’d love to go, then somehow- i will take you there, because that is love.’
i don’t want to hurt you again. my problems they’re real, and this, this makes us real. it makes my problems your problems. i’m afraid. i don’t want to hurt you again. but i don’t want you to stop loving me.

// Little Teaspoon

- Kva er du facinert av i dag?

signaturen

Ét ord

Malin Victoria

13.jul.2010 kl.12:07

fint!

Skriv en ny kommentar

//Eirin Victoria

//Variasjon

//Arkiv

hits Blogglisten