Jenta.

Ho trr varsomt rundt i butikken. Jenta med den kvite luggen og den svarte hua. Jenta med eit smilehl, og eit stort arrnett p samme stad som smilehlet. Berre p motsatt side.

Ho ser seg over skuldra for forsikre seg om at der ikkje er nokon. Brukar evigheter p bestemme seg for kva ho vil ha. Smgodt. Det m vel vere fint? Ho grip tak i skeia og plukkar ut godteriet ein etter ein, like varsomt som om ho skulle leggje ein fugleunge tilbake til redet sitt. Eg ser for meg at ho tenker smgodt er det bestei heile verden, og d m det behandlast pent. Ho smiler lurt. Kanskje skal ho heim dele det med noken ho elskar? Ho sluttar smile. Kanskje han eigentleg har forlatt ho? Kanskje deibrukte plukke smgodt saman?

Ho trekker seg litt tilbake i usikkerheten. Ser like skr ut som ei gammal papirdukke. Det var nok smgodt for denne gongen. Denne gongen m ho ete det leine. Ho ser sjenert vekk medan eg helser p ho. Kun nokre f ord unnslepper munnen hennar. "Hej. Tack s mycket. Hej d". Jenta med det svenske sprket. Jenta med sine eigne lyndomar.

Har du tenkt over alle historiene vi aldri skal f hyre om? Alle menneska vi mter med si eiga historie som vi aldri fr ta del i? Kan ikkje du vere s snill fortelle meg ei lita historie som gjer deg glad?

Ingen ord

Skriv en ny kommentar

//Eirin Victoria

//Variasjon

//Arkiv

hits Blogglisten